Av Olgar Haugen, medpastor i Elihumenigheten.

Så og høste!

Guds rike kan sammenlignes med såkornet som blir kastet ut på jorden. Bonden går og legger seg etterpå og sover godt. Hvorfor det? Han vet at kornet og jorden gjør jobben utmerket godt selv. Det er ikke så mye han får gjort med det. Det er utenfor hans evne å gjøre noe med om kornet vil spire eller ikke, selv med dagens vitenskap og mange behjelpelige metoder for å fremskynde vekst og resultat. Hvis ikke Gud hadde lagt spirekraften ned i frøet, kunne vi ingenting gjort med det! (Markus 4,28 – av seg selv = automatisk (av gresk ‘avtomate’) bærer nemlig jorden grøde. Derav har vi vårt ord automatikk)

Guds rike som blir sådd i form av såkorn, dvs. Guds ord som går ut, har i seg selv spirekraft. Så da er spørsmålet om vi har sådd? Dersom vi har sådd, vil jorden automatisk bære en høst.

Hvilke ord har du uttalt over deg selv og dine nærmeste? Våre ord er såkorn nemlig.

Paulus sa det slik: Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.

Jeg liker det der litt… God jord, så, vanne, vente……Gud sørger for varme, lys og vekst……og innhøstingen kan være travel, ja, men alltid spennende, artig og tilfredsstillende…

Spørsmålet blir da hva du har sådd i åkeren din? Hvilke ord har du uttalt over deg selv og dine nærmeste? Våre ord er såkorn nemlig. Taler vi i enighet med Guds vilje som han har vist oss i sitt ord? Eller taler vi ut i fra frykt? Eller mismot? Egoisme?

Ordspråkene 18:

20  Magen nyter godt av det munnen bærer fram, leppene bærer frukt som metter.
21 Tungen har makt over død og liv, de som gjerne bruker den, får smake frukten.